S A N D I E G O

Nå har jeg vært fem dager i San Diego. Det er et fantastisk sted, dette er stedet jeg liker best hittill i USA. I tillegg til New York da, men de to byene kan ikke sammenlignes egentlig. Jeg bor på det kuleste hostellet i byen (vil jeg påstå, har ikke prøvd noen andre, men likevel). Det er veldig rent, pent og kult her, gode løsninger på rommene og hyggelige og hjelpsomme personalet, og god frokost inkludert i prisen. 

Processed with VSCOcam with f2 preset

Til nå har jeg bare tatt livet med ro. Har utforsket omerådet litt, men i og med at jeg ikke har sykkel her, og fortsatt har den dumme betennelsen i føttene, så klarer jeg ikke å gå så veldig langt. Mesteparten av tiden bruker jeg på stranden og på kafeer og jeg gjør yoga hver dag. Jeg har virkelig fått øynene opp for yoga. Jeg gjorde yoga nesten hver dag i LA, og føttene mine ble mye bedre (nesten helt bra) av det. Men i SF gjorde jeg ikke yoga, og jeg overbelastet føttene hver dag, så smerten er tilbake til der det var. Håper virkelig jeg klarer å få det bedre igjen. Hvis det blir bedre enda en gang nå, så er det bevis for at yoga virkelig er medisin. Skal oppdatere dere på om det faktisk funker.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Jeg har fått inspirasjon til å skrive bok, og den begynte jeg på i San Francisco. Jeg blir alltid ekstra kreativ når jeg er på reise. Spesielt nå som jeg er i San Diego og har mye alenetid, får jeg masse motivasjon til å skrive, filme, ta bilder og planlegge fremtiden med tanke på kreative prosjekter og jobber jeg ønsker meg.

Jeg har aldri utfordret meg selv så mye på så kort tid, som jeg har på denne reisen, og det gjør at ting som føltes skummelt før ikke er noe skummelt lenger. For eksempel det å følge drømmene mine. Frykten for å ta en sjanse og så feile. Frykten for å gå for noe, og så kanskje angre. Jeg har mange ønsker for fremtiden, og mange av de er drømmer som kan ta lang tid før jeg har nådd målet. Jeg må starte i det små, og være tålmodig. Men reisen frem mot målet er også veldig gøy, så nå gleder jeg meg til å komme hjem så jeg kan komme i gang. Jeg er så inspirert og motivert, det klør i kroppen etter å begynne.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Følelsene mine er som en berg- og - dalbane her nede. Den ene dagen kan jeg være kjempeglad, har en god og trygg følelse og føler meg lykkelig. Jeg tenker at denne reisen er det beste som har skjedd meg. Neste dag kan jeg føle meg urolig innvendig, uten å ha noe grunn, jeg har hjemmelengsel og klarer ikke nyte det rundt meg fullt ut. Det er så rart. Men jeg tror det kanskje er ganske naturlig. Jeg er en person som er redd for ganske mye. Jeg er mer paranoid enn naiv, og jeg kan ofte få katastrofetanker, i hvert fall hvis det er mørkt ute. Jeg er den som til og med er redd for å ta taxi om natten hjemme i Oslo. Jeg er den som løper hjem om natten og kan bli skremt av min egen skygge. Tror man kan si at jeg er litt mørkredd. Og her er jeg, i USA, alene. Vandrer rundt i gatene, må av og til ta taxi alene om kvelden også, må ta alle avgjørelser alene, og er rett og slett veldig alene med alt. Noen ganger gir det meg en god følelse, andre ganger er det en utfordring. Denne reisen er like mye en innvendig reise som en utvendig en. Jeg blir enda mer kjent med meg selv. Jeg har tid til å tenke, jeg har tid til å kjede meg, jeg må stå i følelsene mine. Jeg er så takknemlig for alle menneskene jeg får prate med. Jeg har hatt noen dype samtaler og gode diskusjoner med forskjellige folk rundt bordet om kveldene og morningene. Mens de snakker og forteller får jeg plutselig aha-opplevelser som har med mitt eget liv å gjøre. Det er veldig spennende og inspirerende.  

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

I dag var det et stort marked i gata rett utenfor hostellet. Gaten var stengt av for biler og det var boder over alt. Det var så mye godt og fint å se på. Da jeg hadde sett ferdig, og spist meg mett på smaksprøver, satt jeg meg på terrassen til hostellet og skrev i dagboken min mens jeg tittet på alle menneskene og tok til meg den lystige stemingen av yrende folkeliv. I morgen kommer Jenny, Mona og Juni for å oppleve de siste dagene i SD med meg (tre supre jenter, som jeg ble kjent med i LA). Gleder meg skikkelig til det! 

 

- Maria Solknopp

2 kommentarer

Linn

05.03.2016 kl.14:22

DU ER HERLIG MARIA! Vi savner deg masse her hjemme, men vi håper du har det veldig bra og finner dæ'sjæl :)

Vi tenker på deg!

Xoxo gjengen <3

Maria Solknopp

06.03.2016 kl.09:44

Linn: Dere er herlige! Savner dere masse <3 <3 Tusen takk <3 <3

Skriv en ny kommentar

hits