S A N D I E G O

N har jeg vrt fem dager i San Diego. Det er et fantastisk sted, dette er stedet jeg liker best hittill i USA. I tillegg til New York da, men de to byene kan ikke sammenlignes egentlig. Jeg bor p det kuleste hostellet i byen (vil jeg pst, har ikke prvd noen andre, men likevel). Det er veldig rent, pent og kult her, gode lsninger p rommene og hyggelige og hjelpsomme personalet, og god frokost inkludert i prisen. 

Processed with VSCOcam with f2 preset

Til n har jeg bare tatt livet med ro. Har utforsket omerdet litt, men i og med at jeg ikke har sykkel her, og fortsatt har den dumme betennelsen i fttene, s klarer jeg ikke g s veldig langt. Mesteparten av tiden bruker jeg p stranden og p kafeer og jeg gjr yoga hver dag. Jeg har virkelig ftt ynene opp for yoga. Jeg gjorde yoga nesten hver dag i LA, og fttene mine ble mye bedre (nesten helt bra) av det. Men i SF gjorde jeg ikke yoga, og jeg overbelastet fttene hver dag, s smerten er tilbake til der det var. Hper virkelig jeg klarer f det bedre igjen. Hvis det blir bedre enda en gang n, s er det bevis for at yoga virkelig er medisin. Skal oppdatere dere p om det faktisk funker.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Jeg har ftt inspirasjon til skrive bok, og den begynte jeg p i San Francisco. Jeg blir alltid ekstra kreativ nr jeg er p reise. Spesielt n som jeg er i San Diego og har mye alenetid, fr jeg masse motivasjon til  skrive, filme, ta bilder og planlegge fremtiden med tanke p kreative prosjekter og jobber jeg nsker meg.

Jeg har aldri utfordret meg selv s mye p s kort tid, som jeg har p denne reisen, og det gjr at ting som fltes skummelt fr ikke er noe skummelt lenger. For eksempel det flge drmmene mine. Frykten for ta en sjanse og s feile. Frykten for g for noe, og s kanskje angre. Jeg har mange nsker for fremtiden, og mange av de er drmmer som kan ta lang tid fr jeg har ndd mlet. Jeg m starte i det sm, og vre tlmodig. Men reisen frem mot mlet er ogs veldig gy, s n gleder jeg meg til komme hjem s jeg kan komme i gang. Jeg er s inspirert og motivert, det klr i kroppen etter begynne.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Flelsene mine er som en berg- og - dalbane her nede. Den ene dagen kan jeg vre kjempeglad, har en god og trygg flelse og fler meg lykkelig. Jeg tenker at denne reisen er det beste som har skjedd meg. Neste dag kan jeg fle meg urolig innvendig, uten ha noe grunn, jeg har hjemmelengsel og klarer ikke nyte det rundt meg fullt ut. Det er s rart. Men jeg tror det kanskje er ganske naturlig. Jeg er en person som er redd for ganske mye. Jeg er mer paranoid enn naiv, og jeg kan ofte f katastrofetanker, i hvert fall hvis det er mrkt ute. Jeg er den som til og med er redd for ta taxi om natten hjemme i Oslo. Jeg er den som lper hjem om natten og kan bli skremt av min egen skygge. Tror man kan si at jeg er litt mrkredd. Og her er jeg, i USA, alene. Vandrer rundt i gatene, m av og til ta taxi alene om kvelden ogs, m ta alle avgjrelser alene, og er rett og slett veldig alene med alt. Noen ganger gir det meg en god flelse, andre ganger er det en utfordring. Denne reisen er like mye en innvendig reise som en utvendig en. Jeg blir enda mer kjent med meg selv. Jeg har tid til tenke, jeg har tid til kjede meg, jeg m st i flelsene mine. Jeg er s takknemlig for alle menneskene jeg fr prate med. Jeg har hatt noen dype samtaler og gode diskusjoner med forskjellige folk rundt bordet om kveldene og morningene. Mens de snakker og forteller fr jeg plutselig aha-opplevelser som har med mitt eget liv gjre. Det er veldig spennende og inspirerende.  

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

I dag var det et stort marked i gata rett utenfor hostellet. Gaten var stengt av for biler og det var boder over alt. Det var s mye godt og fint se p. Da jeg hadde sett ferdig, og spist meg mett p smaksprver, satt jeg meg p terrassen til hostellet og skrev i dagboken min mens jeg tittet p alle menneskene og tok til meg den lystige stemingen av yrende folkeliv. I morgen kommer Jenny, Mona og Juni for oppleve de siste dagene i SD med meg (tre supre jenter, som jeg ble kjent med i LA). Gleder meg skikkelig til det! 

 

- Maria Solknopp

2 kommentarer

Linn

05.03.2016 kl.14:22

DU ER HERLIG MARIA! Vi savner deg masse her hjemme, men vi hper du har det veldig bra og finner d'sjl :)

Vi tenker p deg!

Xoxo gjengen <3

Maria Solknopp

06.03.2016 kl.09:44

Linn: Dere er herlige! Savner dere masse <3 <3 Tusen takk <3 <3

Skriv en ny kommentar

hits