Hjemløs i San Francisco

Jeg reiste alene. Jeg grudde meg. Jeg var litt redd og veldig spent. Jeg hadde aldri vært der før. Jeg kjente ingen. Jeg skulle bo hos ukjente mennesker. På veien fra flyplassen opplevde jeg en hau av gale mennesker. Har aldri sett så mange gale mennesker på ett sted. Gale som i mentalt syke folk. Jeg følte meg utrygg. Alle jeg snakket tilfeldig med, enten om det var på bussen eller i butikken sa at jeg måtte passe på meg selv, og at San Francisco kan være en skummel by. Det tok to timer å komme meg fra flyplassen til huset jeg skulle bo i med kollektiv transport. Ingen var hjemme, og nøkkelen lå ikke der som avtalt. Jeg ringte, men fikk ikke kontakt. Satt på trappen og ventet. Var veldig sulten. Begynte å bli bekymret. En familie kom forbi. Jeg spurte om de visste noe om de som bodde der, mest for å bare komme i kontakt med noen så jeg ikke skulle føle meg så alene. De var bare på besøk der, så de visste ikke, men ga meg nummeret sitt så jeg kunne ringe hvis ting ikke løste seg. Mobilen min var snart tom for strøm. Jeg ble mer bekymret. Jenta jeg skulle bo hos hadde ennå ikke svart. Familien kom tilbake. De var bekymret. De ville ikke at jeg skulle sitte der alene. De spurte om jeg ville bli med dem hjem. Jeg svarte ja på under et sekund, jeg var ikke i tvil. Endelig følte meg meg litt trygg. Jeg ble med dem hjem. Jeg fikk lunsj. Jeg dro til Down Town for å få noe annet å tenke på og for å nyte det fine været. Jeg fikk svar fra jenta jeg skulle bo hos, hun hadde ved en feiltakelse skrevet feil nummer på adressen. Da jeg kom hjem til familien igjen hadde de bestilt pizza. Jeg fikk sove i hybel-leiligheten i kjelleren. Hadde dobbeltseng, en ordentlig dyne og eget bad. Jeg var i himmelen. Var veldig glad, samtidig som jeg følte litt uro i meg, vet ikke helt hvorfor. Tok meg en lang og varm dusj, følte meg trygg og ren. Sov bedre enn jeg har gjort på lang tid. 


Sto opp tidlig med familien, og fikk amerikanske pannekaker til frokost (de beste jeg har smakt noen gang). Nannyen til familien skulle kjøre meg til jenta jeg skulle bo hos etter hun hadde kjørt innom barnehagen med sønnen i familien. En bil kræsjet inn i oss. Fikk oppleve litt amerikansk drama. Vi var uskadet, men bilen var skrapet opp. Til slutt kom jeg meg hjem til jenta. Hun heter Carolyn, og hun var veldig lei seg for det som skjedde i går. Hun er utrolig hyggelig og er et varmt og godt menneske. I dag hadde Carolyn fri fra jobb og skole og hun ville være min personlige guide. Hun spanderte bubble-tea, noe jeg aldri har hørt om før, men det smakte veldig godt! Det er rett og slett kald te med bobler. Fascinerende. Vi gikk innom kafeen hun jobber på og vi fikk gratis kaffe og lunsj. Vi dro videre rundt i byen for å se på alt vi kunne rekke å se før sola gikk ned. Vi gjorde likevel alt i et rolig og behagelig tempo, og jeg innså at jeg endelig følte jeg meg ordentlig avslappet og nøt byen. 

Processed with VSCOcam with f2 preset

På veien hjem kjøpte vi rødvin, og jeg sitter her nå og nyter mitt tredje glass, mens Carolyn prøver å sette sammen en pult fra ikea. De andre som bor i kollektivet er veldig hyggelige og åpne mennesker, jeg håper jeg en gang kan bo i et kollektiv som dette. 

Det er rart hvordan ting kan snu så fort. Og det faktum at når noe ikke går som det skal, åpnes bare muligheten for noe annet. Jeg er så takknemlig for den utrolig gode og snille familien som var så varme og gjestfrie og åpnet hjemmet sitt for meg. Og Carolyn som gjorde denne dagen så fin og innholdsrik. Jeg er takknemlig for at jeg får oppleve dette, og jeg er takknemlig for at jeg får oppleve det å ha det ubehagelig for så å få mestringsfølelse. 

Processed with VSCOcam with f2 preset

Det føles så lenge siden, men alt dette skjedde i går. Nå skal jeg legge meg på sofaen i stua som jeg er så heldig å få bo på. Dette er min første natt som ekte couchsurfer. 

 

- Maria Solknopp

3 kommentarer

Sizefit

23.02.2016 kl.09:24

Så bra at alt ordnet seg, men så utrolig skummelt det må ha vært!

Siv

23.02.2016 kl.10:45

Så utrolig fint reflektert, Maria! Jeg håper dine opplevelser i USA bli mange og verdifulle. Livet blir hva man gjør det til. Ta for deg og utnytt denne fantastiske muligheten til å bli kjent med nye mennesker, se nye steder og skaff deg denne magisk, verdifulle erfaringen som gjør oss til bedre mennesker.

Veldig glad i deg! Lykke til på ferden! Så skal jeg hold meg oppdatert på nye innlegg fra bloggen din:)

Klem fra Siv:)

Maria Solknopp

25.02.2016 kl.04:08

Siv: Tusen takk, Siv!! <3

Skriv en ny kommentar

hits