hits

California Episode 6/6: Road Trip

Dette er den siste episoden i min lille California-serie. I denne episoden er mamma og jeg blant annet i Las Vegas, Grand Canyon og San Diego. 

♥ Maria 

California Episode 5/6: Road Trip

P slutten av USA-oppholdet mitt, kom mamma til Los Angeles, og vi dro p en to uker lang roadtrip i California, Nevada og Arizona. Dette er frste del av bilturen vr. 

♥ Maria 

California Episode 4/6: San Diego

♥ Maria 

California Episode 3/6: San Francisco

Jeg dro igjen helt alene, denne gangen til San Francisco. Jeg skulle sove hos en venn av en venn av en venn, men fant ikke nkkelen som skulle ligge utenfor dren. Jeg skrev et innlegg om dette her. Til tross for en litt tff og skummel start, hadde jeg en veldig bra uke i SF, som du kan se i denne tredje episoden av California-reisen min. 

♥ Maria 

California Episode 2/6: Los Angeles

♥ Maria 

California Episode 1/6: Los Angeles

Som mange vet, var jeg i California i tre mneder, fra januar til mars 2016. Jeg dro i utgangspunktet for g p en sprkskole for bli flinkere i engelsk, men det endte raskt med at jeg sluttet p skolen, reiste mer og lrte litt engelsk p egenhnd i stedet. Jeg skrev noen innlegg mot slutten av reisen, som du kan lese her, her, her, her og her

N er jeg endelig ferdig med klippe filmen fra reisen min, og jeg har delt den opp i seks sm episoder. 

Episode 1: Los Angeles 
Episode 2: Los Angeles 
Episode 3: San Francisco
Episode 4: San Diego
Episode 5: Road Trip (California) 
Episode 6: Road Trip (California, Nevada, Arizona)


Her er frste episode av California-serien min.

♥ Maria 

VLOG: Hyttetur til Trysil med Synne, mamma og Rikke

 

Husk trykk p tannhjulet nederst til hyre p filmen og velg 1080p HD. 

Sndag p Oslofjorden

Jeg setter s stor pris p vre i naturen. Jevnlig m jeg fylle meg selv med stillhet og natur. Noe jeg setter veldig stor pris p med Oslo, er muligheten vi har til dra til de forskjellige yene i Oslofjorden. En y uten biler, uten mas (utenom p de mest folkelige stedene p sommeren med hundre millioner mennesker - de plassene styrer jeg helst unna) og i tillegg ligger det rett utenfor Oslo sentrum. Man kan sitte i stillheten som om det er i en annen by og skue utover havet og over til alt livet p Aker Brygge. Jeg kan ikke beskrive hvor godt jeg liker det faktisk. Det gir en frihetsflelse p en helt spesiell mte. Foreldrene til Hvard er p besk fra nord, s p sndag tok vi oss en tur ut til Hovedya i den deilige sommertemperaturen som plutselig dukket opp. 

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset
Bra sndag.  

S deilig med vr!

I dag spiste vi frokost for frste gang p verandaen. Shit, det var digg da. 

Litt senere mtte jeg Hanna og Astrid for en kaffe p Lkka. Det var s deilig sitte ute i sola, i lette klr og joggesko og kjenne p det yrende livet av glade mennesker. 

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with f2 preset



Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Hper det blir mange av disse vr-dagene fremover. Da skal jeg huske p nyte det, for det er virkelig pfyll til sjela. Til tross for at jeg har satt stor pris p sola og jentene, har jeg vrt litt rar i humret i dag. Litt tom og trist uten forst helt hvorfor. Jeg klarte f noe veldig bra ut av dagen likevel da, for jeg nt virkelig disse timene i parken <3 Utover kvelden har den rare flelsen sluppet mer og mer taket. Noen dager er bare snn som det her, og det m da vre greit. 

I natt lar jeg trene trille

Skrev dette en mai-natt for to r siden. 


 

I natt ligger jeg naken p gulvet og drikker tennene mine bl av rdvin. Jeg blir fanget i musikken til Alexandre Desplat, den dystre, vakre, gripende filmmusikken, med toner som fr hjertet til banke litt ekstra hardt. I natt lar jeg trene trille. Dette rare, ensomme livet. Lever vi i en verden, omgitt av falske mennesker? Mennesker som ikke vet hvem de er, som ikke har kontakt med sin egen sjel. Ingen vil, ingen tr, ingen vet. Hvem er jeg?  

Processed with VSCO with f2 preset

VLOG: Skriving, klipping og premierefest

Rommet mitt

Jeg er s glad i dette rommet, og elsker tilbringe tid her. Jeg slapper s godt av, jeg blir kreativ og det er veldig god energi. Dette er alts rommet mitt i leiligheten til mamma❤
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

Vrsol

Solen kan virkelig gjre noe med humret. Begge veier egentlig. Noen ganger hvis jeg har det drlig, kan det bare forsterke det drlige, s fint vr betyr ikke automatisk at man blir glad. Men n har jeg det ganske s bra for tiden, s n gjr sola meg glad. Det er jo fint. 

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with c1 preset

Jeg er s glad i Mille at det nesten gjr vondt. 

Det er fredag, solen skinner og Hvard og jeg skal til Trysil. Gleder meg s mye! Har ikke vrt der siden i sommer, det er jo helt sjukt. 

 

GOD HELG! 

Frokost p senga

Jeg begynte p boka Brev til Victoria for noen dager siden. Den har ftt bra kritikk, s jeg gledet meg til lese den. Dessverre liker jeg den ikke i det hele tatt. Jeg klarer faktisk ikke engang fullfre den, og det er sjeldent jeg ikke fullfrer bker. Det som er s fascinerende er hvor forskjellig man tenker om kunst. 

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg har gjort yoga i dag, og skrevet p en tekst som jeg m levere i lpet av uka til lreren p det ene skrivekurset. I dag landet jeg litt etter en hektisk uke, s alt gr litt tregt, og det gjr meg stresset. Jeg ver meg p godta at ikke alle dager er like produktive, og at det er helt greit. 

 

Hper du har en bra dag. 

Du m ikke vre s flsom

Jeg er et flsomt menneske. Flelsene mine er sterkere enn det som kanskje er "normalt", enten om det er glede eller tristhet jeg fler p. Som en kreativ sjel er jeg veldig takknemlig for dette, men ofte kan det ogs vre slitsomt, og det passer seg ikke i alle situasjoner.



"Du m ikke vre s hrsr"

"Du m ikke vre s flsom"


Dette er noe av det jeg har ftt hre i livet mitt, ikke bare n, men hundrevis av ganger. Fra jeg var rundt nitten til rundt tjueen r, tok jeg disse kommentarene p alvor og startet prosjektet "Ikke vre s ditt og ikke vre s datt". Som en sterk jente som stort sett alltid har klart st opp for meg selv, ble disse grensene visket ut under dette prosjektet. Jeg opplevde fortsatt p likt niv som fr bli sret eller lei meg, men n sluttet jeg etter hvert si i fra. Jeg tenkte for meg selv at jeg mtte bite det i meg, og ikke vre s flsom. Det gjorde at jeg lot meg selv bli drlig behandlet og trkket p til tider.



Vi m huske p at flelsene vre er ekte. Det er ingenting mer naturlig enn flelser. Hvis noen sier Det er ikke normalt bli s lei seg, eller ikke bli s sint, s lurer jeg p, hvem bestemmer hva som er normalt og ikke? Svrt f har retten til fortelle noen hva de skal fle. Jeg har vanskelig for se for meg at en psykolog sier til en pasient: Det der er svrt unormalt, nettopp fordi ingenting er unormalt nr det gjelder flelser. Det er en grunn for at du er som du er og fler det du fler.



Jeg lar meg ikke lenger trkkes p fordi jeg ikke vil fremst som flsom eller svak. P n mte har jeg derfor blitt mer tykkhudet, og kanskje mindre sr generelt, nettopp fordi jeg har akseptert hvordan jeg er. I tillegg ser jeg p flsomhet som en styrke. Det er en kraft i meg, som gjr meg sterk.

vise flelser er ikke et svakhetstegn.  



Det er en styrke.

FREDAG

Synne er min soulmate, og fr i gr hadde vi ikke hengt sammen siden fr jul! Hun var i Vads og Bergen i julen og over nyttr og s dro jeg til Mexico fr vi rakk ses. Vi var p fest sammen forrige uke, men det blir jo ikke helt det samme. S i gr fikk vi endelig den kvalitetstiden vi lengtet etter. Hvard har kompiser fra nord p overnattingsbesk, og mamma er p hyttetur, s vi er hjemme i leiligheten til mamma og har slappet maks av. 



Vi s blant annet p alle Mexico-episodene mine sammen. Jeg blir alltid litt nervs fr noen av mine nrmeste skal se filmene jeg lager. Det er jo bare en reise-film og det virker kanskje ikke som noen big deal, men jeg legger veldig mye i det. Jeg klipper snne filmer p samme mte som jeg klipper dokumentar eller andre strre prosjekter, jeg legger hele sjelen min i det. I tillegg er det jo veldig personlig. Det var bare en glede vise det til Synne med all den entusiasmen hun viser :D  


Processed with VSCO with f2 preset



Det fltes litt unaturlig ta bilder av maten i gr, men er det ikke det en blogger skal gjre? Haha. 

Processed with VSCO with f2 preset
 

I dag l vi halvannen time i senga etter vi vknet og bare pratet om livet. Synne og jeg har det med bli litt dype og filosoferende sammen. Det er gy. Og n har vi kost oss med en lang frokost. Mille er supertlmodig, hun er verdens enkleste hund ha med gjre, men n skal vi kle p oss og g tur med Mille Lykkepille, fr vi forflytter oss til byen. Det blir en bra dag. 

 

nsker deg en bra dag ogs! ♥

Jeg skal bli en blogger igjen!

Heisann du! 

N har det kldd i fingrene det siste ret etter publisere bde tekster og filmer jeg jevnlig lager. N gjr jeg endelig noe med det og skal rett og slett bli en blogger igjen. Hper du har lyst til flge meg videre.


         
 

Flg drmmene dine

Brikker har falt p plass inni meg. Jeg fler meg hel. Rolig, lykkelig, takknemlig. Fr jeg reiste hit lagde jeg meg en illusjon om at jeg kom til bli lykkelig med det samme jeg satte min fot p flyplassen i Los Angeles. Kanskje ikke s bokstavelig, men ikke langt i fra. Jeg trodde det flytte til et nytt land skulle gi meg masse inspirasjon og glede, og at jeg skulle elske livet fra frste dag. Det skjedde absolutt ikke p den mten jeg trodde det skulle skje. Hele denne reisen har blitt alt annet enn forventet.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Den frste tiden var til tider tff. Jeg hatet stedet jeg bodde p i LA, jeg var veldig skuffet over skolen, og jeg lurte p hva jeg skulle gjre. Om jeg skulle prve la det g seg til eller gjre en endring. Jeg hadde det veldig bra nr jeg var ute og opplevde Los Angeles, men s fort jeg kom hjem eller jeg var p skolen hadde jeg det kjipt. Jeg mistrivdes, savnet ha det rent rundt meg, savnet  fle at tingene mine var trygge og savnet bo i et ordentlig hjem. Jeg dro fra skolen til stranden og satt der og stirret ut i havet. Jeg lurte p hvorfor jeg alltid var snn her. En som stikker fra skolen og drar til naturen i stedet. Jeg kastet steiner i sjen mens jeg skrek. Ja, nesten som i en filmscene, men der og da fltes det ikke s kult. Jeg lurte p hva jeg skulle gjre med livet mitt nr jeg ikke klarer g p skole. Jeg ser n i ettertid at det var dette jeg trengte. En utblsning og en hau av tanker og sprsml som jeg senere har funnet svar p. 



Processed with VSCOcam with c1 preset

Jeg gikk flere runder med meg selv, og til slutt var valget veldig enkelt. Jeg sluttet p skolen. Skolen var uansett veldig skuffende, s det var absolutt ikke verdt bruke penger og tid p den. Jeg ville reise, oppleve, utforske, mte nye mennesker, og lre engelsk p den mten i stedet. Det jeg trengte mest var egentlig snakke sprket hyt. Jeg har alltid vrt flau over snakke engelsk siden jeg var liten. Engelsk var det verste faget mitt p skolen, p barneskolen fikk jeg rett og slett en sperre for det. Var det en engelsk tekst jeg mtte lese, klarte jeg ikke, hjernen bare blokket ut. S jeg p engelsk film som ikke hadde tekst ga jeg opp, og fulgte ikke med i det hele tatt. S bare det komme over den sperren, er et stort steg for meg. Jeg bryr meg ikke om jeg ikke snakker flytende engelsk nr jeg drar herfra. N har jeg ikke lenger den sperren, som betyr at jeg har pnet meg opp for lre. Jeg er ikke redd for snakke, eller feile. Jeg leser engelske bker, jeg ser p engelske filmer uten tekst, og jeg lrer noe nytt hver dag, og det kommer jeg til fortsette med etter at jeg har kommet hjem ogs. Det er kjempegy!

Processed with VSCOcam with f2 preset

Jeg har mtt s mange kule, inspirerende, annerledes, fargerike og kloke mennesker fra hele verden p reisen min. Jeg har hrt deres historier og deres tanker. Alle mennesker har sin historie, det er bare s viktig at vi husker p det. Ikke dm mennesker du ikke vet noe om, vr s snill. Vi m prve vre generelt gode og snille mot hverandre. Vi vet aldri hva den personen du mter p gata, i butikken, p bussen eller p kafeen har opplevd, og uansett, alle fortjener i alle fall respekt.

Processed with VSCOcam with c1 preset

Ja, hele denne reisen ble alt annet enn forventet. Alt skjer for en grunn. Og jeg er s glad for at alt endret seg til bli akkurat en snn reise jeg lenge har drmt om. Utforske, mte mennesker, utfordre meg selv, fle p frykt og samle energi og inspirasjon. N snakker jeg som om reisen min er over. Det er den heldigvis ikke helt enn. Men vre alene p reise, er over for denne gang, for n sitter mamma p flyet p vei til Los Angeles, og vi skal p roadtrip i California! Jeg gleder meg som et barn! 

Jeg skal fortsette flge drmmene mine. Jeg skal trosse all frykt som eventuelt skulle komme. Det er utenfor komfortsonen magien skjer.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Flger du drmmene dine?  

 

- Maria Solknopp 

S A N D I E G O

N har jeg vrt fem dager i San Diego. Det er et fantastisk sted, dette er stedet jeg liker best hittill i USA. I tillegg til New York da, men de to byene kan ikke sammenlignes egentlig. Jeg bor p det kuleste hostellet i byen (vil jeg pst, har ikke prvd noen andre, men likevel). Det er veldig rent, pent og kult her, gode lsninger p rommene og hyggelige og hjelpsomme personalet, og god frokost inkludert i prisen. 

Processed with VSCOcam with f2 preset

Til n har jeg bare tatt livet med ro. Har utforsket omerdet litt, men i og med at jeg ikke har sykkel her, og fortsatt har den dumme betennelsen i fttene, s klarer jeg ikke g s veldig langt. Mesteparten av tiden bruker jeg p stranden og p kafeer og jeg gjr yoga hver dag. Jeg har virkelig ftt ynene opp for yoga. Jeg gjorde yoga nesten hver dag i LA, og fttene mine ble mye bedre (nesten helt bra) av det. Men i SF gjorde jeg ikke yoga, og jeg overbelastet fttene hver dag, s smerten er tilbake til der det var. Hper virkelig jeg klarer f det bedre igjen. Hvis det blir bedre enda en gang n, s er det bevis for at yoga virkelig er medisin. Skal oppdatere dere p om det faktisk funker.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Jeg har ftt inspirasjon til skrive bok, og den begynte jeg p i San Francisco. Jeg blir alltid ekstra kreativ nr jeg er p reise. Spesielt n som jeg er i San Diego og har mye alenetid, fr jeg masse motivasjon til  skrive, filme, ta bilder og planlegge fremtiden med tanke p kreative prosjekter og jobber jeg nsker meg.

Jeg har aldri utfordret meg selv s mye p s kort tid, som jeg har p denne reisen, og det gjr at ting som fltes skummelt fr ikke er noe skummelt lenger. For eksempel det flge drmmene mine. Frykten for ta en sjanse og s feile. Frykten for g for noe, og s kanskje angre. Jeg har mange nsker for fremtiden, og mange av de er drmmer som kan ta lang tid fr jeg har ndd mlet. Jeg m starte i det sm, og vre tlmodig. Men reisen frem mot mlet er ogs veldig gy, s n gleder jeg meg til komme hjem s jeg kan komme i gang. Jeg er s inspirert og motivert, det klr i kroppen etter begynne.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Flelsene mine er som en berg- og - dalbane her nede. Den ene dagen kan jeg vre kjempeglad, har en god og trygg flelse og fler meg lykkelig. Jeg tenker at denne reisen er det beste som har skjedd meg. Neste dag kan jeg fle meg urolig innvendig, uten ha noe grunn, jeg har hjemmelengsel og klarer ikke nyte det rundt meg fullt ut. Det er s rart. Men jeg tror det kanskje er ganske naturlig. Jeg er en person som er redd for ganske mye. Jeg er mer paranoid enn naiv, og jeg kan ofte f katastrofetanker, i hvert fall hvis det er mrkt ute. Jeg er den som til og med er redd for ta taxi om natten hjemme i Oslo. Jeg er den som lper hjem om natten og kan bli skremt av min egen skygge. Tror man kan si at jeg er litt mrkredd. Og her er jeg, i USA, alene. Vandrer rundt i gatene, m av og til ta taxi alene om kvelden ogs, m ta alle avgjrelser alene, og er rett og slett veldig alene med alt. Noen ganger gir det meg en god flelse, andre ganger er det en utfordring. Denne reisen er like mye en innvendig reise som en utvendig en. Jeg blir enda mer kjent med meg selv. Jeg har tid til tenke, jeg har tid til kjede meg, jeg m st i flelsene mine. Jeg er s takknemlig for alle menneskene jeg fr prate med. Jeg har hatt noen dype samtaler og gode diskusjoner med forskjellige folk rundt bordet om kveldene og morningene. Mens de snakker og forteller fr jeg plutselig aha-opplevelser som har med mitt eget liv gjre. Det er veldig spennende og inspirerende.  

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

I dag var det et stort marked i gata rett utenfor hostellet. Gaten var stengt av for biler og det var boder over alt. Det var s mye godt og fint se p. Da jeg hadde sett ferdig, og spist meg mett p smaksprver, satt jeg meg p terrassen til hostellet og skrev i dagboken min mens jeg tittet p alle menneskene og tok til meg den lystige stemingen av yrende folkeliv. I morgen kommer Jenny, Mona og Juni for oppleve de siste dagene i SD med meg (tre supre jenter, som jeg ble kjent med i LA). Gleder meg skikkelig til det! 

 

- Maria Solknopp

Takknemlig i San Francisco

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Processed with VSCOcam with f2 preset

Jeg har det veldig bra. Jeg nyter  vre p reise (selv om jeg savner Mille, hunden min, alt for mye, og det savnet har jeg kjent p hver eneste dag siden jeg dro fra henne, s har bare innfunnet meg med at det kommer til vre der til jeg ser henne igjen.) Jeg er s takknemlig for gode mennesker, for Jorinde og Sindre som lar meg bo her i denne flotte leiligheten, som gir meg god rdvin og fantastiske middager (denne lasagnen er den beste jeg har smakt noen gang). Tenk om alle mennesker klarte gi s mye godhet, da er jeg sikker p at verden ville vrt et bedre sted. 

Processed with VSCOcam with f2 preset
 

 

- Maria Solknopp

reise alene

Det er lett tro at alt er s idyllisk nr man er p reise. Det er ikke realiteten. Spesielt ikke nr man reiser alene. Jeg har mtt p mange utfordringer, jeg har vrt redd, jeg har hatt hjemlengsel, jeg har grtt en del og jeg har hatt lyst til dra hjem. Men det er disse faktorene som gjr at det ogs blir s bra. Kontrastene kan vre store, og det er det som gjr den gode flelsen enda bedre. Jeg setter s stor pris p denne opplevelsen. Jeg har allerede vokst s enormt mye som menneske. Jeg fler jeg kjenner meg selv enda bedre n enn det jeg gjorde for bare et par mneder siden. 


Jeg har mtt s mange snille og varme mennesker. Det er fordelen med reise alene. Folk tar lettere kontakt med deg da, og mye godt kan komme ut av det. Bare en liten samtale p en restaurant eller i en butikk, kan gjre noe med tankesettet ditt, kanskje for resten av livet. Det er ganske interessant, hvordan mter med andre mennesker kan gjre noe med deg.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Jeg har ftt et annet livsperspektiv. Jeg har ftt en annen type indre ro. Jeg stresser ikke hit og dit, jeg lever mer i nuet. Det er annerledes vre s lenge p reise, i forhold til en kortere ferie. Begge deler har sine fordeler og ulemper. Men fordelen med vre p en lengre reise, er nettopp det at man kanskje finner mer ro, og man har bedre tid p bare leve og ta inn inntrykkene og kulturen. 

Processed with VSCOcam with f2 preset

Det er ogs s viktig huske p at en drlig flelse kan endres s fort. Der og da kan det fles tungt og vondt, og det eneste du vil er  flykte vekk fra situasjonen. I gr morges var jeg fortvilet og hadde den store klumpen i magen igjen. Han jeg skulle bo hos fra imorgen sendte plutselig en melding og sa at jeg ikke kunne bo der likevel. Hvordan skulle jeg lse dette? Jeg skte p hoteller og hosteller, men alt som ligger i trygge omerder koster langt over mitt budsjett. Jeg var s sliten av at alt er s uvisst og at jeg fler meg uttrygg, og at jeg sitter alene med alt. Jeg begynte grte i fortvilelse og ringte til mamma. Det hjalp veldig, det er noe med det bare snakke hyt og sortere tankene p den mten. 

Etterp mtte jeg Jorinde, en norsk jente, som er venn med en kollega av mamma. Det var s godt mte henne, bare henge rundt, drikke kaffe, ligge i parken, prate om alt og ingenting. I tillegg fr jeg lov til bo hos Jorinde og mannen hennes fra torsdag til sndag. Jeg er s lettet, alt ordner seg. Dagen endret seg s brtt, fra grte om morningen, til fle meg lykkelig og tilfreds. P vei hjem s jeg plutselig husene p en ny og annerledes mte, de er s vakre og fargerike! Jeg nt fuglekvitter og solnedgang. Mens jeg gikk der og nt tilvrelsen, sang jeg hyt for meg selv av glede. P kvelden kom en del venner av Carolyn og kjresten p besk, og vi satt i hagen rundt blet, drakk vin og pratet. Jeg flte det var en scene tatt ut fra en amerikansk film. 



I dag startet dagen med frokost og kaffe p kafeen til Carolyn, fr vi dro til en flott utsiktspost og til Crooked street. Etter dette mtte Carolyn hjem for gjre lekser. Jeg ble igjen og nt det deilige vret og den varme solen, mens jeg tuslet opp til "little Italy". Der kjpte jeg god italiensk is som jeg tok med meg til en park. Jeg nt isen p mindfullnes-vis, (er helt seris), fr jeg sovnet p plenen til lyden av behagelig trompet fra en hjemls mann. Etter powernapen gikk jeg til Fishemans Wharf. Jeg slo meg ned p en restaurant med Happy Hour, live musikk over gata og bestilte deilig taco og en drink med gin&tonic. Jeg nt livet (uten overdrive). Jeg kom i snakk med en familie fra Texas, og de spanderte en til drink til meg, fr de mtte lpe for rekke bussen. S da satt jeg igjen alene og nt min andre drink og tenkte over hvor mange snille mennesker det finnes her i verden, mens solen begynte g ned. 
 



N er jeg hjemme, og drikker et glass god vin. Jeg fr  vin hver dag i dette huset, det er fantastisk. Jeg har savnet rdvin, s dette er luksus. 

 

Takk. 

 

- Maria Solknopp

Hjemls i San Francisco

Jeg reiste alene. Jeg grudde meg. Jeg var litt redd og veldig spent. Jeg hadde aldri vrt der fr. Jeg kjente ingen. Jeg skulle bo hos ukjente mennesker. P veien fra flyplassen opplevde jeg en hau av gale mennesker. Har aldri sett s mange gale mennesker p ett sted. Gale som i mentalt syke folk. Jeg flte meg utrygg. Alle jeg snakket tilfeldig med, enten om det var p bussen eller i butikken sa at jeg mtte passe p meg selv, og at San Francisco kan vre en skummel by. Det tok to timer komme meg fra flyplassen til huset jeg skulle bo i med kollektiv transport. Ingen var hjemme, og nkkelen l ikke der som avtalt. Jeg ringte, men fikk ikke kontakt. Satt p trappen og ventet. Var veldig sulten. Begynte bli bekymret. En familie kom forbi. Jeg spurte om de visste noe om de som bodde der, mest for bare komme i kontakt med noen s jeg ikke skulle fle meg s alene. De var bare p besk der, s de visste ikke, men ga meg nummeret sitt s jeg kunne ringe hvis ting ikke lste seg. Mobilen min var snart tom for strm. Jeg ble mer bekymret. Jenta jeg skulle bo hos hadde enn ikke svart. Familien kom tilbake. De var bekymret. De ville ikke at jeg skulle sitte der alene. De spurte om jeg ville bli med dem hjem. Jeg svarte ja p under et sekund, jeg var ikke i tvil. Endelig flte meg meg litt trygg. Jeg ble med dem hjem. Jeg fikk lunsj. Jeg dro til Down Town for f noe annet tenke p og for nyte det fine vret. Jeg fikk svar fra jenta jeg skulle bo hos, hun hadde ved en feiltakelse skrevet feil nummer p adressen. Da jeg kom hjem til familien igjen hadde de bestilt pizza. Jeg fikk sove i hybel-leiligheten i kjelleren. Hadde dobbeltseng, en ordentlig dyne og eget bad. Jeg var i himmelen. Var veldig glad, samtidig som jeg flte litt uro i meg, vet ikke helt hvorfor. Tok meg en lang og varm dusj, flte meg trygg og ren. Sov bedre enn jeg har gjort p lang tid. 


Sto opp tidlig med familien, og fikk amerikanske pannekaker til frokost (de beste jeg har smakt noen gang). Nannyen til familien skulle kjre meg til jenta jeg skulle bo hos etter hun hadde kjrt innom barnehagen med snnen i familien. En bil krsjet inn i oss. Fikk oppleve litt amerikansk drama. Vi var uskadet, men bilen var skrapet opp. Til slutt kom jeg meg hjem til jenta. Hun heter Carolyn, og hun var veldig lei seg for det som skjedde i gr. Hun er utrolig hyggelig og er et varmt og godt menneske. I dag hadde Carolyn fri fra jobb og skole og hun ville vre min personlige guide. Hun spanderte bubble-tea, noe jeg aldri har hrt om fr, men det smakte veldig godt! Det er rett og slett kald te med bobler. Fascinerende. Vi gikk innom kafeen hun jobber p og vi fikk gratis kaffe og lunsj. Vi dro videre rundt i byen for se p alt vi kunne rekke se fr sola gikk ned. Vi gjorde likevel alt i et rolig og behagelig tempo, og jeg inns at jeg endelig flte jeg meg ordentlig avslappet og nt byen. 

Processed with VSCOcam with f2 preset

P veien hjem kjpte vi rdvin, og jeg sitter her n og nyter mitt tredje glass, mens Carolyn prver sette sammen en pult fra ikea. De andre som bor i kollektivet er veldig hyggelige og pne mennesker, jeg hper jeg en gang kan bo i et kollektiv som dette. 

Det er rart hvordan ting kan snu s fort. Og det faktum at nr noe ikke gr som det skal, pnes bare muligheten for noe annet. Jeg er s takknemlig for den utrolig gode og snille familien som var s varme og gjestfrie og pnet hjemmet sitt for meg. Og Carolyn som gjorde denne dagen s fin og innholdsrik. Jeg er takknemlig for at jeg fr oppleve dette, og jeg er takknemlig for at jeg fr oppleve det ha det ubehagelig for s f mestringsflelse. 

Processed with VSCOcam with f2 preset

Det fles s lenge siden, men alt dette skjedde i gr. N skal jeg legge meg p sofaen i stua som jeg er s heldig f bo p. Dette er min frste natt som ekte couchsurfer. 

 

- Maria Solknopp

Mitt frste blogginnlegg fra USA

Jeg hadde tenkt til starte en helt ny blogg. Starte med blanke ark, legge det gamle livet mitt av en blogg bak meg. Men da skjedde det aldri, jeg kom aldri s langt at jeg lagde meg en ny blogg fr jeg dro til USA. Og n har det allerede gtt en og en halv mned siden jeg kom til Los Angeles. N har jeg s sterkt behov for dele tankene mine, at jeg kom fram til at jeg bare bruker min gamle blogg. Mitt tidligere liv kan aldri slettes uansett, ikke at jeg vil det heller. Hvorfor starte med blanke ark, nr ditt tidligere liv har formet deg til den du er i dag. Jeg ville aldri startet livet mitt p nytt om jeg kunne valgt. Dette var en digresjon. Uansett, det ser ut som at jeg n faktisk prver meg p nytt som blogger, med friskt mot. Mulig jeg bare poster innlegg mens jeg er her i USA. Nr jeg er p reise blir jeg s inspirert, og fr mange nye tanker og ideer. 



- Maria Solknopp

 

P gjensyn

Dette er det siste blogginnlegget fra meg p en lang, lang stund, kanskje for alltid. Men flg meg gjerne p instagram: mariasolknopp.



P gjensyn

Siste dagene i Sri Lanka

Vi tilbrakte mange timer i denne bussen.









Siste dagen var det avslutningsfest p dette hotellet, Sri Lankas fineste hotell visstnok. Festen var sammen med alle ungdommene fra klosteret. Jeg ble forkjlet i midten av turen dessverre, og de siste dagene hadde jeg feber og hadde veldig vondt i hodet og i panna. S jeg l og sov her under festen, det var jo trist, men snn er det i blant, man kan ikke alltid f med seg alt. Flyturen hjem var veldig lang, fltes lenger og tyngre enn da vi dro dit, men jeg sov mesteparten av turen, s det gikk egentlig veldig bra. Under landingene hadde jeg ekstremt vondt, noe som ikke var s rart etter som at jeg hadde ftt bihulebetennelse der nede. S da var det antibiotika nr jeg kom hjem, men det gikk bra det ogs.

Alt i alt har dette vrt en veldig opplevelsesrik tur. Det var uvant med den hye temperaturen og kulturforskjellene, og maten med s mye bakterier vi mtte passe oss for, men jeg likte Asia veldig godt. Barnehjemmene var hydepunktene for meg, og det nsker jeg veldig f oppleve igjen. Det var et hektisk program for oss alle, neste tur som dette hper jeg ha muligheten til ta ting litt mer med ro, ha muligheten til ta inn inntrykkene fr de neste inntrykkene kommer, hvis du skjnner, men herlighet, jeg er s utrolig glad for at jeg fikk muligheten til oppleve dette. Jeg sitter igjen med veldig mye, og mange gode minner. Jeg tenker ofte p barna der nede. Jeg lurer p hva de gjr akkurat n, og tenker at de lever det samme livet der n som de gjorde da vi var der. Alt er det samme hele tiden, hverdagen gr i rutiner. Det tenker jeg p de gangene jeg kjeder meg her hjemme og nsker at det skal skje noe spennende i livet. De har det jo bra der nede da, i hvert fall de vi beskte, og det er godt tenke p.

Tusen takk for en opplevelsesrik og sterk tur!

♥ Maria

Et eventyr gjennom en togtur






pningen av et gutte-ungdomshjem.

Vi tok tog i fire timer til Nuwara Eliya som ligger oppi fjellene.

















Toget kjrte s sakte at vi kunne sitte i drpningen og dingle med bena. Det var som et eventyr. Vi kjrte forbi fantastisk natur, og vi s de innfdtes hus og at de arbeidet p jorder, og det var som vre i en film. Jeg flte meg lykkelig da, det var s sykt fint, klarer ikke beskrive det med ord, det m oppleves.











♥ Maria

Kokosmelk i veikanten

Under en av de lange bussturene vi hadde, stoppet vi opp og kjpte en kokos i veikanten.

Det var forskjellige meninger om hvordan det smakte, men jeg synes i hvert fall det smakte godt.

Tuktuk!

Her er noen av oss p besk p enda et barnehjem.



Her sover de eldste barna.

Her er noen bilder fra et annet barnehjem:



Hun her fikk jeg best kontakt med p dette barnehjemmet, hun var s nydelig. Hun smilte hele tiden og var s hengiven, og ville ha nrkontat hele tiden, turde nesten ikke slippe hnden min nr jeg skulle ta bilder av henne.



♥ Maria

Barnehjemmene i Colombo

Vi beskte et guttebarnehjem og jentebarnehjem da vi var i Colombo. Jeg begynte grte da jeg kom dit, de hadde forberedt s mye fint for oss, og de var s spente og ivrige og flinke og skjnne. Det var en sterk opplevelse. Etter oppvisning, fikk vi omvisning av noen barn hver.





Disse tre ble jeg best kjent med.







Jeg savner dem nr jeg ser p bildene her n. Det siste de sa nr jeg gikk fra dem var: "Don't forget me. You are beautiful. I love you. Don't forget me!" En gang reiser jeg helt sikkert tilbake, hadde vrt gy se om de husker meg om noen r. Jeg koste meg skikkelig nr jeg var her, har s lyst til dra tilbake.

♥ Maria

Elefantbarnehjem p Sri Lanka

Dette er alts et barnehjem for barneelefanter som ikke har foreldre eller som er skadet for mye til at foreldrene klarer ta vare p dem.



























De var s fine og ste.

♥ Maria

Qatar

Har glemt fortelle at vi frst var i Qatar fr vi kom oss til Sri Lanka. Vi mellomlandet der ogs mistet vi flyet, s da ble det en overnatting p hotell. Vi brukte kvelden og halve natten p utforske denne byen. Det er faktisk totalforbud mot alkohol der, og p byen var det s fint og fredelig. Alle rkte istedet vannpipe, s det var hyggelig.







Vi mtte p noen dromendarer ogs.





De fleste butikkene var selvflgelig stengt p natten, men de lot likevel alt st ute, for det er tydeligvis ingen som stjeler i Qatar.

♥ Maria

Les mer i arkivet Mai 2017 April 2017 Mars 2017
Maria Solknopp

Maria Solknopp

25, Oslo

Jeg er eventyrlysten, hjemmekjr, nysgjerrig, redd og modig. Jeg liker dokumentere livet mitt p en pen og rlig mte. Jeg liker drive med yoga, film, skriving, foto og skuespill. E-postadr: maria.solknopp@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker